ÚNGUIS s.n. v. ungvis. substantiv neutruunguis
unguis substantiv neutru | nearticulat | articulat | |
nominativ-acuzativ | singular | 'unguis | 'unguisul |
plural | 'unguisuri | 'unguisurile | |
genitiv-dativ | singular | 'unguis | 'unguisului |
plural | 'unguisuri | 'unguisurilor |